Avløp
GIVAS har ansvar for en trygg og effektiv håndtering av avløpsvann i våre eierkommuner. Vi drifter og vedlikeholder renseanlegg, pumpestasjoner og ledningsnett for å sikre at avløpsvannet samles inn, og renses på en forskriftsmessig måte. Vårt mål er å opprettholde en stabil og bærekraftig avløpstjeneste som beskytter miljøet og sikrer god vannkvalitet i regionen.
Avløpsnett
Avløpsnettet er en kritisk, ofte usynlig, infrastruktur som frakter brukt vann fra boliger og virksomheter til renseanlegg. Reisen består av flere trinn, fra private rør til kommunale hovedledninger, og er avgjørende for hygiene og miljø.
Reisen starter hos abonnenten, i hjemmet eller virksomheten, der alt avløpsvann fra toalett, dusj, vask og vaskemaskin ledes ut av bygningen. Vannet føres videre gjennom stikkledninger, som er private rør som transporterer avløpet frem til det kommunale nettet. Huseier har ansvar for vedlikehold av disse rørene fram til tilknytningspunktet.
I det offentlige avløpsnettet finnes det to hovedtyper systemer. I moderne områder brukes separatavløpssystem, hvor spillvann og overvann transporteres i hver sine rør. Dette gir bedre rensing og mindre belastning på systemet. I eldre områder brukes ofte fellesavløpssystem, hvor alt vann går i samme rør. Ved kraftig regn kan dette føre til overløp, der urenset avløpsvann slippes ut i naturen.
Avløpsnettet er derfor avgjørende for å beskytte både helse og miljø.
Renseprosess
Renseprosessen for vann og avløp ved GIVAS IKS er avgjørende for å sikre at avløpsvann renses før det slippes tilbake til naturen. Når avløpsvannet ankommer renseanlegget, gjennomgår det flere trinn som fjerner både faste partikler, organisk materiale og skadelige stoffer.
Først skjer en mekanisk rensing, der større gjenstander som papir, plast og sand fjernes ved hjelp av rister og sandfang. Deretter går vannet videre til kjemisk rensing, hvor det tilsettes kjemikalier som binder fosfor og små partikler slik at de lettere kan fjernes. I mange anlegg brukes også biologisk rensing, hvor mikroorganismer bryter ned organisk stoff i vannet.
Etter hovedrensingen blir vannet ofte etterbehandlet for å sikre at det oppfyller krav til utslipp. Samtidig behandles slammet som er samlet opp under prosessen. Dette blir stabilisert og kan i noen tilfeller gjenbrukes, for eksempel som jordforbedringsmiddel.
Renseprosessen bidrar til å redusere forurensning, beskytte økosystemer og sikre rent vann i elver og fjorder.
Moderne metoder for avløpsrensing
Mekanisk rensing - forsedimentering
Biologisk rensing
Biologisk rensing bygger på naturlige prosesser der mikroorganismer, hovedsakelig bakterier, bryter ned organisk forurensning i vannet. Dette skjer ofte i luftede bassenger hvor bakteriene får tilført oksygen for å kunne arbeide effektivt. De omdanner organisk materiale til blant annet karbondioksid, vann og biomasse. Denne prosessen er viktig for å redusere innholdet av nedbrytbare stoffer i avløpsvannet.
Kjemisk rensing - ettersedimentering
Kjemisk rensing (ettersedimentering) innebærer at det tilsettes kjemikalier, ofte jern- eller aluminiumsforbindelser, som binder fosfor og små partikler. Disse danner større flak som synker til bunnen i et sedimentasjonsbasseng og kan fjernes som slam. Dette trinnet er spesielt viktig for å redusere næringsstoffer som kan føre til algevekst og overgjødsling i vassdrag og sjø.
Slam
Slam er et restprodukt som oppstår ved rensing av avløpsvann, og spiller en viktig rolle i moderne vann- og avløpshåndtering. Når avløpsvannet renses, skilles forurensende materialer og stoffer ut gjennom mekaniske, biologiske og kjemiske prosesser. Disse reststoffene samles og behandles videre, og resultatet er det vi kaller slam.
Selv om slam tidligere ble sett på som avfall, regnes det i dag som en verdifull ressurs. Renseprosessen er så effektiv at slammet som blir igjen inneholder næringsstoffer som fosfor og nitrogen, som er viktige for plantevekst. Derfor benyttes slam som en ressurs til jordforbedring i landbruket. Det kan bidra til bedre jordstruktur, økt fruktbarhet og redusert behov for kunstgjødsel.
Før slam tas i bruk, gjennomgår det behandling for å sikre at det er trygt og oppfyller gjeldende krav til kvalitet og hygiene. Dette gjør at det kan brukes på en forsvarlig måte uten å skade miljø eller helse.
Er du bonde og interessert i å motta slam, kan du ta kontakt med oss og oppgi informasjon om beliggenhet og størrelse på arealet ditt.
Septiktømming
GIVAS administrerer den lovpålagte septiktømmingen i Eidskog, Grue, Kongsvinger og Sør-Odal kommune. Nord-Odal kommune administrerer septiktømming i Nord-Odal.
Bestilling av ekstra tømming skjer hos våre samarbeidspartnere.
| Kommune | Firma | Telefon |
|---|---|---|
| Eidskog | Ekvatek | 62 83 54 30 |
| Grue | Brødrene Stenskjær AS | 62 97 40 00 |
| Kongsvinger | Ekvatek | 62 83 54 30 |
| Sør-Odal | Brødrene Stenskjær AS | 62 97 40 00 |
Påslipp
Påslipp handler om utslipp av avløpsvann fra virksomheter til det offentlige avløpsnettet, og er strengt regulert for å beskytte miljø og renseanlegg. Ingen kan sette i verk påslipp fra en virksomhet uten at det er lovlig i henhold til Forurensningsloven og tilhørende forskrifter. Dette inkluderer krav om å følge vilkår gitt i Forurensningsforskriften §15A-4, som regulerer påslipp til offentlig avløpsnett. Se forskriften her.
Virksomheter som slipper ut avløpsvann er selv ansvarlige for å begrense forurensning. Dette betyr at de må sørge for at utslippet ikke inneholder skadelige stoffer i mengder som kan skade ledningsnettet, renseprosessen eller miljøet. Forurensende virksomheter har derfor ansvar for kontroll og eventuell forbehandling av sitt eget avløpsvann før det slippes ut.
Dersom en virksomhet har unormalt avløpsvann, for eksempel med høyt innhold av fett, kjemikalier eller tungmetaller, eller et volum som overstiger 100 m³ per døgn, må det søkes om påslipp. Søknad sendes til GIVAS IKS på eget skjema.
Dovett - unngå rotter og tette rør
Toalettet er ingen søppelbøtte, det er bare tiss, bæsj og dopapir som skal kastes der.
Tre ting skaper spesielt store problemer i avløpet:
Våtservietter
Det finnes ikke nedspylbare våtservietter. De løser seg ikke opp, men klumper seg sammen med fett og annet avfall. Resultatet er tette rør, stopp i pumpestasjoner, oversvømmelser og forurensning.
Kast dem i restavfall.
Q-tips
Løser seg ikke opp og bidrar til blokkeringer i rør og pumpestasjoner. Plast kan også havne i slam som ellers brukes til jordforbedring.
Kast dem i restavfall.
Fett og matrester
Fett i avløpet er en hovedårsak til tette rør. Varmt vann flytter bare problemet – fettet stivner lenger ute i rørsystemet. Det gir driftsproblemer, oversvømmelser og gode levevilkår for rotter.
Tørk ut fett fra stekepanner med papir og kast som rest- eller matavfall etter lokale regler. Større mengder olje leveres til gjenvinningsstasjon.
Hvorfor er dette viktig?
Søppel i avløpet gir økte kostnader, dårligere arbeidsforhold og mer forurensning. Med mer nedbør i framtiden øker også risikoen for oversvømmelser.
Spar miljøet og fellesskapet for unødvendige problemer – bruk dovett.